Publikum formidler – beste formidlingsprosjekt!

Under det nasjonale museumsmøtet i Larvik 12 – 14 september fikk prosjektet Kunst-o-meter pris for beste formidlingside.

I Kunst-o-meter forteller publikum om sine oppleveler av videoinstallasjonen Tristan’s Ascension The Sound of a Mountain Under a Waterfall) av den amerikanske kunstneren Bill Viola. Verket aktiviserer hele utstillingsrommet og omslutter betrakteren i lyd og bilde. Verket er både emosjonelt og sanselig.

Formidlingsverktøyet er utformet som en klassisk fotoboks hvor publikum kan komme med sine refleksjoner umiddelbart etter å ha sett verket. Prosjektet skaper med dette rom for meningsutveksling og lar publikum dele sine reaksjoner, opplevelser og fortolkninger av kunstverket. Klippene fra boksen blir sendt til brukerens e-postadresse og vises også på museet.

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd og er et samarbeidsprosjekt mellom byrået Jazzmontør og Stavanger kunstmuseum.

Kunt-o-meter er en permanent innstallasjon og er åpen for alle. Du kan få en smakebit av prosjektet på Stavanger kunstmuseum sine internettsider.

En tilnærming til forskningsbasert innsamling

Tekst: Merete Ødegaard
Foto: Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

På forsommeren 2009 fikk vi på Alta Museum et besøk som skulle vise seg å bli startskuddet for et nytt satsningsområde i museets samlings- og utstillingsarbeid.

Den besøkende var Martin Heitmann, en lidenskapelig fluefisker og stangbygger med en ekstra forkjærlighet for laksefiske i Altaelva. Han hadde gjennom ca 30 år samlet eldre og nyere fiskeutstyr som representerte flere sider ved sportsfiskehistorien. Nå hadde samlingen hans blitt såpass stor og omfattende at han hadde bestemt seg for – etter nøye overveielse – å tilby den til Alta Museum. Vi takket selvfølgelig ja.

Siden 1990-tallet har det funnets en avdeling om Altaelva og fluefiske som en del av den faste utstillingen på museet, og denne var nå i behov for komplettering og fornyelse. Det ble derfor naturlig at et prosjekt med navnet Sportsfiske i Altaelva ble skrevet inn i museets handlingsplan for 2010-2014. Der ble innsamlingsstrategien prioritert på følgende måte:

1. Fiskeutstyr og sportsfiskerelaterte gjenstander
2. Foto/film – fra og om elva
3. Historier og kunnskap knyttet til sportsfiske og elva
4. Stedsnavn i elva

Sommeren 2010 begynte så overføringen av gjenstander fra Martin Heitmann til Alta Museum. Vi begynner pr i dag å nærme oss 350 objekter registrert på ca 200 museumsnummer. Deriblant ca 40 fiskestenger fra perioden 1850 og fram til i dag, drøyt 20 sneller – både forskjellige typer fluesneller og haspelsneller, fluer, sluker, snører, klepper og mye annet som har tilknytning til sportsfiske.
Den nye permanente utstillingen om sportsfiske i Altaelva ble åpnet våren 2012. Den er bygget med utgangspunkt i gjenstander vi har fått av Martin Heitmann, men komplettert med fotografier tatt av Martins mangeårige fiskekamerat Kjell Wilhelmsen, samt fotografier, filmer og rekvisita fra altaværinger som museets har kommet i kontakt med gjennom prosjektet.

Det er ikke meningen å presentere denne utstillingen som den endelige versjonen av ”Laksefiske i Alta”. Snarere er vår forhåpning at den skal bli levende og dynamisk, og åpne for bidrag fra og medvirkning av de som besøker den.

Etter å ha vært åpen i tre måneder har utstillingen så langt resultert i at Alta Museum i løpet av høsten 2012 blant annet vil motta en fotografisamling bestående av drøyt 5000 bilder fra laksefisket på 1970- og 1980-tallet, samt en avstøpning av en laks på 21,8 kg som ble fisket av Bjørn Rune Gjelsten i Sautso sommeren 2010.

Som en annen effekt av Alta Museums satsning på Altaelva, har prosjektlederen for Sportsfiskeprosjektet begynt på mastergradsstudiet i sosialantropologi ved Universitet i Oslo. Temaet for oppgaven hennes er naturligvis laksefisket som det utøves i Alta, og den er planlagt ferdig sommeren 2013.
På disse måtene legger museet basen for en forskningsbasert innsamling. Gjennom å aktivt bygge opp kunnskapen vi har om et bestemt tema eller felt, blir vi bedre i stand til å samle inn, dokumentere, registrere, digitalisere, håndtere og stille ut og tilgjengeliggjøre gjenstander, fotografier og øvrig materiale. For oss betyr en forskningsbasert innsamling rett og slett å gjøre det grunnleggende samlingsarbeidet så grundig og bra som vi er i stand til.

Dette kan vi selvfølgelig ikke gjøre uten medvirkning og engasjement fra de virkelige ekspertene på området, i denne sammenhengen de som bruker elva aktivt og de som på andre måter er interessert i det som forgår der. Det systematiske materialet som museet skaper gjennom registreringer, digitaliseringer og annen dokumentasjon åpner opp samlingen og gjør den tilgjengelig for alle som er interessert, også for ekstern forskning.

Denne måten å samle inn på gir også materialet en indre sammenheng som gjør det lett å sette det ”i arbeid” – å stille det ut og tilgjengeliggjøre det på ulike måter. Vår forhåpning er at utstillingen skal være en dynamisk møteplass som gjenspeiler kunnskapen vi har opparbeidet oss og alle de fantastiske gjenstandene og fotografiene som vi har fått i gave.

Foto fra utstillingsåpninga:

RidduDuottarMuseat -Kautokeino bygdetun

Kautokeino bygdetun ivaretar tradisjonelle teknikker for bygging av staur.

RidduDuottarMuseat-Kautokeino bygdetun ligger, som navnet sier, på bygdas tun. Den eldste bebyggelsen lå her. Mye av bebyggelsen ble brent under krigen, men noen stabbur og mindre hus er bevart og flyttet hit. Inne i selve museumsbygget er det også deler av den eldste bygningen fra området, en bygning hvor de geistlige og rettsfolket bodde under sitt opphold i Kautokeino. Bygningen ble brukt som forsamlingshus, tinghus for deretter å bli flyttet til kirken som våpenhus, deretter som likhus og ble tilslutt brukt som stabbur. Det er bevart gjennom å bruke dypfrysningsteknikk. I dag er det flere brudepar som har giftet seg her.

I tillegg er det en lokalhistorisk utstilling med blant annet kofter fra ulike tidsepoker og lokalhistoriske gjenstander som drikkekar, komse, runebomme, messingringer, sleder osv. Det bærer preg av at grensene for samisk kultur ikke gikk langs landegrensene og blant annet kan vottemønsterne være tilnærmelsesvis like for Kautokeino og Enontekiö-området. Museet er åpent hele året og har i dag en fast stilling.

Komse med komsekuler.

Komsekulene, oftest tredd inn i en kjede med perler, har tre funksjoner; dekorasjon, brukt som rangler og vern (skulle beskytte barnet mot onde ånder). I dag er komsekulen en populær gave og gis til dåpsbarn. Flere sølvsmier, hele 4 i Kautokeino, produserer dette tradisjonelle smykket. Det er interessant å se at komsekulene stadig er i bruk og der hvor de på 1800 tallet ble brukt på komsa blir de i dag brukt på vanlige moderne vogner.

Museet har en stor fotosamling og har i den senere tid jobbet med sortering og sikring av dette materiale. De har også fått bevilget penger til digitalisering av samlingen i samarbeid med DigForsk (et selskap under Universitetet i Oslo). Dette blir et spennende arbeid og museet håper å kunne publisere materialet på Digitalt museum til neste år. Mye av materialet har få opplysninger men ved å digitalisere vil det også bli lettere å jobbe for å skaffe informasjon om bildene i samarbeid med lokale krefter.

Deler av fotosamlingen, av fotografen Elisabet Brokke, har man god dokumentasjon rundt gjennom blant annet hennes dagbøker. Hun og mannen, kunstneren og læreren Enno Brokke, bodde i Kautokeino fra 1951-55 og hadde en stor produksjon her av kunst og av fotografi. Gjennom lærerstillingen underviste han også barna i kunst og museet har blant annet linotrykk laget av elevene hans.

Karen Elle Gaup, direktør RDM, med linotrykk laget av elever av Enno Brokke.

Ekteparet kommer opprinnelig fra Nederland og i samarbeid med deres døtre er det blitt produsert en imponerende fotoutstilling av livet i Kautokeino på 50-tallet. Utstillingen kan sees på museet ut august, og er tenkt videre som vandreutstilling.

MUSEETS SAMLINGER: Samiske kofter og andre klesplagg med tilbehør fra Kautokeino, lokale verktøy og bruksgjenstander, stabbur og mindre hus.

REGISTRERT I PRIMUS: Ingen fotografier og gjenstander er registrert i Primus.

DIGITALISERING/TILGJENGELIGGJØRING: RDM-GG har ingen publiseringer av sine samlinger på noen digitale nettsteder.

SKAL PUBLISERE PÅ DIGITALT MUSEUM i 2013: Deler av museets fotosamling , ca 5000 fotografi, som digitaliseres og registreres av DigForsk Kautokeino.

Tekst og foto: Monica Milch Gebhardt, samlingsrådgiver i Finnmark.

Ny nasjonal digital ressursbank for vandreutstillinger

Nasjonalmuseet og samarbeidspartnerne Norsk Kunstforeninger og Se kunst i Nord-Norge har lansert en ny digital utstillingsbank til det landsdekkende gallerinettverket. Utstillingsbanken forenkler prosessen med bookingforespørsler og distribusjon, og kan brukes av alle visningssteder for visuell kunst i Norge. Banken gir bedre utnyttelse av gode vandreutstillinger og bidrar til å øke og spre tilbudet av god kunst, arkitektur og design over hele landet.

Hensikten med en digital utstillingsbank er å styrke samhandling mellom aktørene i feltet og gi publikum, myndigheter og brukere en nasjonal oversikt over den store bredden av vandreutstillinger innen kunst, arkitektur og design. Nasjonalmuseet skriver også at flere produsenter innen museumsnettverket vil kunne bruke denne plattformen til å profilere, dele og informere om vandreutstillinger.

Utforsk ressursbanken du også ved å klikke her.

DVMV – Varanger samiske museum

Museet før og nå

Varanger samiske museum ligger i Varangerbotn- et viktig knutepunkt i Øst. Museet ligger innerst i Varangerfjorden i et flott bygg fra 1995. Varanger Samiske Museum ble opprettet som Amtmannsgammen museum i 1964 av Abraham Mikkelsen. Mikkelsen hadde allerede da samlet gjenstander siden like etter krigen.  Den ”nye” utstillingen omhandler livet rundt Varangerfjorden og er du arkeolog eller arkeologisk interessert vil du få frysning på ryggen av de mange spesielle funnene du får se her. Utstillingen har fysisk form som Varangerfjorden og omhandlet livet her fra ”Den første bosettninga” til ”Sjøsamene år 2000”. Den er blitt utbedret i flere omganger og gir i dag et levende bilde av historien.

Vi har løftet på lokk i magasinet og funnet et anheng med spesiell historie.

Historien om et anheng

Anhenget består av to deler, en maskelignende amulett nederst som er festet i et støpt rektangel pyntet med tre sol symboler, som vi ser på bildet.  Øverst på dette rektangelet sitter det to festeringer. Ovenfor rektangelet var det festet en mørk stein med hull i og gjennom dette hullet var det tredd en skinnreim som det igjen var tredd syv hule sølvkuler på, slik at de dannet et kjede på den ene siden av anhenget.  Til den ytterste av disse kulene var det festet tre mynter, en dansk mynt fra 1600-tallet, en svensk fra 1700-tallet og en norsk fra 1800-tallet (disse delene gikk dessverre tapt i en brann på 60/70 tallet).

Smykket ble funnet i en hule eller bergsprekk av en ung mann fra Nesseby kommune. Sammen med smykket fant han en runebomme, en hornlue, en lang bergkrystall og andre smykker. Da den unge mannen senere fridde til sin blivende kone fra Nesseby ga han smykket til henne.  Arvinger har donert smykket og fortalt historien til museet. Dette er et godt eksempel på at en gjenstand med historie gir gjenstanden liv.

Runnebomme etter Anders Poulsen

Varanger samiske museum har en kopi av den eneste bevarte runebommen i Finnmark – en skålformet tromme. Originalen finnes i Karasjok, men eies av Nasjonalmuseet i København. (Bør ikke denne tilbakeføres kan man jo spørre seg.) Trommen tilhørte for øvrig Anders Poulsen som ble drept i fengsel under påvente av dom. Poulsen var blitt anklaget for å ha ”utøvd ugudelig trolldomskunst” og man kan se hans beretning som den siste i rekken på Steilneset Minnested i Vardø.

Dodji samlingen vises fram av prosjektmedarbeider Claus Andreas Pettersen.

Duodji konkurranser

Samisk håndverk – Duodji har vært et sentralt satsningsområde og museet fikk til etter hjelp fra privat investor Bernt Fossum og 2 konkurranser i 2000 og 2005 en solid Duodji samling . Utvalgte gjenstander ble kjøpt inn av museet etter konkurransen i 2000 og omgjort til en vandreutstilling  som turnerte land og strand rundt frem til 2009. Den har vært både i Norge, Russland, København, Stockholm og Finland. Den har nå funnet sitt permanente hjem på Varanger Samiske Museum og utstilles i sommer i museets lokale for midlertidige utstillinger Iŋggagoahtti.

Kulturminner i naturen

I tillegg forvalter og formidler Varanger samiske museum Ceavccegeađgi /Mortensnes kulturminneområde. Stedet utmerker seg ved det lange tidsrommet det har vært bebodd og brukt, og den store mengden og de mange forskjellige typene av kulturminner.

Ingrid Marie Bjørnå Pettersen konservator/museumsformidler viser fram en russisk damekofte. Koften er sydd av Jelena Jakovleva fra Murmansk i forbindelse med duodjikonkurransen.

Samlingsarbeidet på museet

Samlingsarbeidet dreier seg for øyeblikket om etterarbeid og kvalitetssikring i forhold til konvertering fra programvaren WinRegimus til Primus, nyregistrering av senere års aksesjoner og en ny spennende delsamling kalt Mihkku-Marja samlingen, etter siste eier.  Samlingen består av gjenstander fra et hus på Hammernes i Unjárgga Gielda / Nesseby Kommune.  Blant annet er det mange interessante kofter i samlingen med tradisjonelle teknikker kombinert med 50-60 tallets farger og mønstre.

MUSEETS SAMLINGER: samiske gjenstander, fiskeredskaper, verktøy, dagligdagse gjenstander fra kombinasjonsbruk, drakter, båter og stabbur. Ca 20 000 fotografi og  1500 gjentander hvorav ca 10% er lånt inn. 7 hyllemeter arkiv. Boksamling på 1400 titler .

REGISTRERT I PRIMUS: 1391 fotografier (av totalt ca 20 000), 678 gjenstander (av totalt 842)

DIGITALISERING/TILGJENGELIGGJØRING: Har gjenstander registrert i en aksessdatabase i forbindelse med repatrieringsprosjektet Recalling Ancestral Voices. (900 stk) http://www.samimuseum.fi/heritage/norsk/index.html

SKAL PUBLISERE PÅ DIGITALT MUSEUM i 2013:  Museets samtidsduodjisamling.

http://www.varjjat.org/

Les mer om kulturminner her: luondu.no.
Les mer og samisk tro og mytologi her: saivu.com

Tekst og foto: Monica Milch Gebhardt, samlingsrådgiver i Finnmark.

Digital berøring

Arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum har sammen med Norsk Regnesentral utviklet en prototyp for tredeminsjonal framvisning av arkeologiske gjenstander.

Ved hjelp av en sensor som leser bevegelsene dine, kan du bruke hendene til å snu og vende på gjenstanden, splitte den opp i de enkelte delene og zoome inn detaljer. En ridesal fra 800-tallet er den første av oldtidsgjenstandene i Vikingeskipshuset som du kan snu og vende på med egne hender. Gjenstanden ligger godt beskyttet mot nysgjerrige menneskefingre, men en digital, tredimensjonal versjon har fått en framtredende plass på en skjerm i Vikingskipshuset.

Klikk her for å lese mer om den tredemisjonale fremvisningen på Vikingskiphuset.

Arbeidsgruppemøte i Karasjok

Et dagsmøte med stramt program, men med god stemning, ble gjennomført i Karasjok 23.mai. Gode diskusjoner og argumenter ble nedskrevet og fremdriftsplanen for resten av 2012 ble avgjort.

Gruppa hadde en enighet om at det var viktig også å få inn immateriell kultur og kunst i prosjektets mål.
Arbeidet som alle museene skal gjøre fremover med samlingene sine; oversikt over hva samlingene inneholder, registrering, forskningsbaserte samlingsprosjekter osv innebærer ikke kun innsamling men generelt arbeid med samlingene. Arbeidsgruppa ønsket derfor at planen omhandlet samlingsarbeid fremfor kun innsamling.

Begrepet forskning ble diskutert og en definisjon av begrepet må være med i planen. ”Forskerkurs” vil være relevant, fordi det vil kunne stimulere til satsning på at flere tar en doktorgrad ved museene. Forskerkurs som er museumsbasert vil gi oss redskaper til å arbeide med forskning, som skal være noe museene skal befatte seg med.

Formidling er viktig i forskningsarbeidet og vi skal i vår plan sette av plass til det. Prosjektet ”the war we lived” på Gjenreisningsmuseet er et godt eksempel hvor samarbeidet har vært med Høgskolen i Finnmark, skoleklasser i Hammerfest og Russland. Prosjektet er støttet av Barentssekretariatet. Elevutstillingene er basert på et rikholdig materiale fra krigen som elever fra 9. trinn på Breilia skole og gymnas nr. 3 i Arkhangelsk har forsket på. Elevenes arbeid gir innblikk i gjenstanders historier, tidsvitners opplevelser og skriftlige beretninger.

Arbeidsgruppa var enig i at det er hensiktsmessig å jobbe med innsamling i prosjektbasert arbeid, som også involverer forskning og planlagt formidling. På denne måten kan museene oppnå et viktig mål – forskningsbasert formidling. Kan åpne for samarbeid med institusjoner som har større faglig tyngde enn museene i Finnmark.

Mulig å jobbe parallelt med forskjellige ansvarsområder i museet hvis man tenker innsamling i prosjekt. Både innsamlingen og bruken av det innsamlede materialet kan på denne måte bli tverrfaglig, og mulig mer spennende? Unaturlig å skille de 4 F ene i museenes daglige drift.

Behov for samarbeid mellom museene i slike prosjekt. Slikt samarbeid kan være konkret innsamling der flere museer jobber sammen, eller det kan være bruk av hverandres materiale i eget museum – utstillinger, foredrag, undervisningsopplegg. Frigjøre tid på alle museer hvis vi bruker hverandres materiale – det enkelte museum når lengre enn til eget bygg. Positivt.

Fullstendig referat fra møtet kan dere lese her.